Avliving av 2 myter – Trosoppfatninger, tankesett du med fordel kan vurdere å gi f… i.

Bildet er lånt fra: http://thesocialmagazine.com/health/the-darker-side-of-office-work

 

Cut to the case:

  • Man må lide for å oppnå resultater, les; Tyne kroppen til prestasjon, gå på akkord med seg selv.

– Hvis du tror på dette så spør deg selv aller først spørsmålet: Hvorfor er jeg så utrolig resultatorientert? Hva skjer når jeg oppnår resultatet? Hva slags følelse sitter jeg med da, som jeg ikke kan tillate meg selv å kjenne på nå? Å oppnå resultater i livet er utrolig deilig, og man sitter igjen med en deilig følelse av mestring og det kan være veldig meningsfullt. Men hvis veien til denne følelsen er vond, hard og lidende, hva da? Hvor mange dager, uker og måneder av livet ditt hvor du strevde og følte deg dårlig, brukte du på å oppnå denne følelsen? Husk at hvis målet er viktig for deg, så er veien til målet like viktig. Hvis du ikke føler mestring i selve prosessen, hvor kropp og sinn protesterer mot handlingene vil dette har radikal innvirkning på andre aspekter i livet ditt, er ikke verdt det.

Bildet er lånt fra: Pinterest. Link: https://no.pinterest.com/pin/481181541406857645/

Eksempel: Overtrening. Du skal delta på en konkurranse, f.eks gå Birken. Du legger deg i hardtrening fra august til mars. Underveis kan du oppleve utmattelse, utbrenthet, smerter i muskler og ledd, smerter i ryggen, smerter i knær og ankler. I tillegg tar treningen så stort fokus i hverdagen at det går utover hverdagsglede, overskudd til familie og sosiale settinger. Du får dårlig samvittighet hvis du ikke får trent på ett par dager, og alt av hverdagens handlinger relateres til treningen. Da kan det være nyttig å spørre seg selv spørsmålet: Kan jeg ha det bra uten å trene for prestasjon? Evt. hvorfor ikke?

 

  • Man må ta til takke med den jobben man har/får og man må arbeide hardt for å klare seg økonomisk.

Hvorfor må man ta til takke med den jobben man har/får? I selve utsagnet ligger det en utilfredshet, ser du det? For hvis du begynner en setning med «må ta til takke» så sier du at du egentlig ikke er tilfreds med situasjonen. Så hva er det da som gjør at du blir i en jobb du ikke trives i? Frykt. Frykt for at man ikke skal finne en annen jobb, frykt for at man ikke er god nok/kompetent nok for en annen jobb, frykt for det ukjente. Spør deg selv da: Hva bunner denne frykten i? Hva hadde skjedd hvis jeg hadde fått fred fra denne frykten og kunne hatt en jobb jeg elsker? Tillater jeg ikke meg selv å skulle ha det bra? Hvem har lært meg at jeg ikke skal forvente noe mer enn middelmådighet?

Man må arbeide hardt for å klare seg økonomisk. Her er ett utrolig begrensende tankesett. Du får det du tror på. Tror du at du må arbeide hardt for å klare deg økonomisk, så må du det. Tenker du da: «Lett for andre å si»? Jeg har kun den og den utdannelsen/erfaringen så jeg kan ikke tillate meg selv å drømme/satse så høyt. Ser du at det utsagnet igjen bunner i frykt? Alt som styres av frykt, er begrensende. Spør deg selv da spørsmålet: Hva hadde skjedd hvis jeg hadde vært modig å tenke utenfor komfortsonen? Hva hvis du gir helt opp tankene rundt «dette er hva jeg kan» og begynner å tenke på «hva er det jeg vil»? Hva er det JEG vil? Husk at det er når du gjør det du elsker at andre har best nytte av dine unike ressurser. Du har det bra og kan gjøre andre bra. Tillat deg selv å prøve finne sannhet i: Jeg må ikke jobbe hardt i en jobb hvor jeg trives sånn passe i for å klare meg økonomisk, jeg kan jobbe med noe jeg elsker og skape verdier derfra.

Og i endringsprosessen: Slutt å døm deg selv negativt, gå i speilet med en gang i si: Jeg gjør så godt jeg kan og det kan jeg elske meg selv for.

Bildet er lånt fra: http://www.carltonwilliams.com/mirror-mirror-on-the-wall/

 

Masse kjærlighet, Ragnhild.

 

Legg til kommentar

Din epostadresse vil ikke bli publisert. Felt som må fylles ut er merket med *