Alkoholisme

Alcohol addicted man

 

Alkoholisme

Det er en ganske vanlig kollektiv oppfatning om alkoholisme skyldes “gener”. Jeg drikker fordi mor og/eller far drakk, eller det “ligger i familien”. Jeg vil bare påpeke at det vi oppfatter som skyldes gener i realiteten egentlig er bare adferdsmønstre og trosprogrammer som er overført fra generasjon til generasjon. Så hvorfor blir noen alkoholikere?

Mange som er alkoholikere har lidd under et kjærlighet-hat forhold med sine foreldre i barndommen, noe som har gjort dem emosjonelt usikre og usikre på sin egen identitet i familien (hva er min rolle?). Kjærlighet har for alkoholikeren medført mer smerte enn glede, noe som gjør at vedkommende har vanskeligheter med å åpne hjerte sitt til noen som står dem nær. De kan ha hatt stor mangel på den nærende morskjærligheten i barndommen enten fordi mor har vært fraværende eller har “hatt nok med seg selv”,

Alkoholen gir deg midlertidig fri fra en ellers stressende hverdag (Uansett hva du gjør når du ikke drikker opplever du stress og indre uro til vanlig). Alkoholen er en form for selv-medisinering, en overlevelsesteknikk som hjelper deg å takle problemene dine uten å kjenne på den emosjonelle smerten.

Du har utviklet destruktive adferdsmønstre fordi føler deg mindre verdifull, og du føler ikke at du fortjener å være lykkelig.

I barndommen så var det ofte ikke lov til å føle seg fri og lykkelig, fordi det var ingen som skulle føle seg bra når andre rundt ikke hadde det så bra. Med andre rundt så mener jeg innflytelsesrike personer i livet ditt som ofte er mor og far, fordi disse menneskene selv levde i stress.

Å være oppriktig lykkelig for deg vil være en trussel mot din trygghet, fordi du har blitt straffet tidligere når du har uttrykt glede.

Du kan føle at du ikke fortjener å bli akseptert, og at du evt. da må jobbe veldig hardt for å bli lagt merke til. Du kan derfor lett gi opp nettopp det å få anerkjennelse for den du er.

Du føler du er ett offer av dine dårlige vaner og at du er maktesløs til å klare kontrollere dem selv. Mange alkoholikere skaper seg ett liv hvor andre mennesker rundt dem tar vare på dem og alltid “redder dem”. Du kan skylde på andre for at du oppfører deg som du gjør. Å skylde på andre er enn unnvikelsesteknikk for da slipper du virkelig å se på hvordan du selv har “ødelagt” ditt eget liv. Du har et konstant behov for å numne ned dine følelser, og du unngår i stor grad å uttrykke dine egentlige følelser.

Du kan ha utviklet en to splittet personlighet hvor du utad blant andre mennesker oppfører deg veldig rolig og snill, men hjemme i egen stue kan du vise helt andre sider av deg selv. Grunnen til at noen alkoholikere er voldelige er fordi de har svært dårlige personlige grenser, derfor går de ofte inn i relasjoner med mennesker som har svært dårlig selvtillit, for da slipper de å bli utfordret for sin oppførsel.

 

Nøkkelpoenger å tenke over:

– Barndom – fikk du den emosjonelle støtten du trengte fra omsorgspersoner? (Særlig mor: Var du veldig påvirket av din mors stress?)

– Hva er det du egentlig prøver å undertrykke, og hva skjer hvis du skulle prøve å ikke drikke det bort?

– Hva er det alkoholen gir deg som ingenting annet kan?

– Hvordan føler du deg rett før du skal begynne å drikke? (Hvis noe eller noen hadde satt en stopper for fredagskvelden rett før du skulle begynne å drikke – hva slags følelser hadde kommet frem i deg da)?

– Hva har du skyldfølelse for?…….

– Hva er det som hindrer deg i å ta tak i alkoholproblemet?

 

Nyttig å tenke på: Hvis du nå er klar over at du har blitt opplært til å tro at det ikke er lov å være lykkelig, så har du din helt egne frie vilje til å si til deg selv at det ikke er sant. At du nå fortjener å bli lykkelig akkurat som alle andre – for det er sant.

 

 

 

2 kommentarer

  • Christer Postet 29/12/2019 21:32

    Høres mest ut som en selvlært oppfatning av hva alkoholisme er. Med noe fakta basert fyllmasse. Har aldri opplevd at folk ikke vil at andre skal vise glede!! Det er vel mere graden og hvordan gleden oppfattes. Euforisk og hemningsløst gledes rush er det vel få som syns er nevneverdig akseptert. Det blir vel ofte forbundet med galsskap, når du mister fullstendig alle hemninger.

    • Ragnhild Sæter Postet 01/01/2020 16:22

      Takk for kommentaren din. Det er ikke alle meninger som ressonerer med alle, og ja det er min personlige mening blandet med erfaring og noe faktabasert kunnskap 🙏🏻☺️

Legg til kommentar

Din epostadresse vil ikke bli publisert. Felt som må fylles ut er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.