Hei! Hvis du er som meg så lurer du på det aller meste. Hele livet har jeg gått rundt og lurt på disse tingene – Er det tilfeldig at vi møter den vi møter? Hvorfor falt jeg for nettopp den personen? Hva skjer egentlig når vi blir forelsket og har vi egentlig kontroll?
Du skal få svar på alt dette her, og la oss ikke gå rundt grøten og gå rett på sak.
Fra sjelens perspektiv så handler forelskelse om dette:
Vi blir forelsket i akkurat den personen vi ble fordi den personen vil gi deg den største ekspansjonen på kortest mulig tid. Og hva vil det si? La meg forklare. Egoet vårt tror kanskje at forelskelse og «finne kjærligheten» handler om å finne en livspartner, en å få barn med og dele livets opp- og nedturer med. Og selv om det kanskje kan stemme i tillegg, så handler det om at du kom hit på denne jorda for å utvikle deg som sjel. Du inkarnerte her for å ekspandere din bevissthet, ekspandere hva du vil oppleve, for å lære visse lekser og i noen tilfeller balansere ut karma fra tidligere eller parallelle liv.
Den personen du blir forelsket i vil hjelpe sjelen din med dine pre deterministiske intensjonen før inkarnasjon. I praksis så kan det ofte se slik ut:
Du inkarnerte i din familie (ble født) og fikk med deg masse historie, nedarvede programmeringer fra mange generasjoner tilbake. I din barndom som ble du sterkt affektert av dine omsorgspersoner, ofte mor, far og søsken og barnehage/skolemiljø. Du begynte lære om livet på godt og på vondt. Kanskje adapterte du en følelse av å være uverdig fra dine foreldre. Måten de snaket om seg selv, så ned på seg selv eller måtte streve for å «føle seg bra nok» ble tidlig programmert inn i deg, slik at du også vokste opp med en følelse av å være mindre verdt.
Så du navigerer livet fra 7-8 års alder på en slik måte at du begynte å gjøre alt for å passe inn. I frykt for å bli utestengt så lærte du deg overlevelsesstrategier for å please andre og kanskje gjøre og bli med på ting som du egentlig ikke visste om var riktig. Så blir du ungdom, kanskje 15-16 år og du møter den andre personen som du blir SÅ forelsket i, du faller pladask og er i himmelen over alle deilige signalstoffer som farer rundt i kroppen din. Forelskelsen er et signal fra sjelen din: Denne personen kan hjelpe meg ekspandere mest mulig på kortest mulig tid. I tilfelle med tillært uverdighet (følelse av å ikke være bra nok i seg selv) så vil ofte den andre personen ha de egenskapene som du «mangler i deg selv», som for eksempel god selvtillit og god selv respekt. Ved gjensidig forelskelse så vil den andre personens energi løfte deg veldig opp og du vil kjenne økt følelse av god selvtillit og god selvrespekt også i deg selv. Forelskelsen vil etter hvert fade fra den andre personen som vil avslutte forholdet. Du sitter igjen med et totalt knust hjerte og i sorg.
Kjærlighetssorgen er altoppslukende og kan i noen tilfeller utvikle seg til depresjon, men midt i alle de ekstremt vonde følelsene så er du egentlig inne i din første fase av radikal healing. Du blir tvunget til å kultivere mer av de egenskapene i deg selv som partneren din hadde. Hvor fort du plukker opp denne leksen eller faktisk klarer det, er veldig individuelt, men alle som ikke forlater denne jorda vil gå gjennom det og man kommer ut styrket når kjærlighetssorgen/depresjonen er over.
Denne fasen skjer ofte lenge før vi utvider vår bevissthet og forstår hva som foregår fra et høyere hold.
Hvis dette var interessant lesning så kan du se meg snakke videre om temaet i videoen under på Youtube, basert på denne teksten.