Jeg ville aldri gått ut å brukt disse ordene om en annen person, men det kom som lyn fra klar himmel til meg nå etter jeg har vært på kinesologi. Herregud, jeg har vært ett emosjonelt vrak! Og jeg lo høyt til meg selv i bilen.
I kinesologi tester man ut muskler som henger sammen med indre organer, energibaner og selvfølgelig emosjoner i kroppen. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg synes livet har vært tøft og vanskelig og jeg spurte direkte terapeuten om hun kunne finne emosjonen som hang sammen med mine vedvarende ryggsmerter. Samtalen kom raskt inn på sorg, og det at jeg i store deler av livet har følt meg veldig urettferdig behandlet, og at jeg ikke har hatt valg. At jeg ikke har betydd noe for noen.
Jeg skal til i bunns i det meste! Så da sier jeg til henne: Jeg føler jeg har alle valg i verden, jeg føler meg betydningsfull for andre, og jeg har fått coaching på dette med å bli urettferdig behandlet, samt sorg. Vil det si at når du presser på triggerpunktene for å løse opp blokkeringene at jeg nå blir helt bra? Litt spøkefullt selvfølgelig.
Jeg er veldig i kontakt med intuisjonen min, og det var ett gammelt minne som kom opp under samtalen. Jeg minnes at jeg ikke ble hørt i en veldig viktig sak for meg ang. skolevalg. og jeg gikk lenge å var bitter for dette. Noe å ta tak i på neste coaching? Ja.
Og til deg som leser dette da: Er det sånn at man aldri blir ferdig med å «skrelle av løken», dvs. vil man kunne komme til bunns og bli løftet opp og frem med coaching? Svaret er selvfølgelig ett rungende ja, for noen kan det faktisk holde med kun en coaching for å f.eks få innsikt i karrierevalg, skifte av jobb, prestasjonsangst osv. Og jeg føler jeg svever på mulighetens skyer, men siden jeg jobber som coach og har mulighet til å bli coachet av andre studenter så vil jeg gjøre alt jeg kan for å styrke meg selv, slik at jeg kan fortsette å stå stødig og løfte mine klienter, det er viktig for meg. Nå skal jeg gjøre meg klar til fotoshoot, spennende 🙂