-Nederst i innlegget vil jeg beskrive meditasjonen som tok meg (og som du kan gjøre hvis du er interessert i dette) til lesning av fremtiden-
Hei! Dette er første blogginnlegget mitt på over en måned. Det har vært ferie og jeg har vært skikkelig dårlig form så jeg har satt alt som kunne settes unna – unna. Nå er jeg i bedre form, over verste kvalme-, spy- og trøtthetsukene, halleluja for det. Jeg ble faktisk helt satt ut av spill denne gangen, nok om det. Siden huset mitt brant for litt over 6 måneder siden så har livet mitt blitt totalt endevendt, det har bare vært å henge med.
Så til the juicy stuff 😀
Dette bildet er nå ett par måneder gammelt.
Jeg er nå i uke 14, Det kiler, strekker og stikker i magen. Der er det liv <3 Og som jeg skriver, jeg er ikke overrasket eller stressa. Jeg visste om dette barnet for over 1 1/2 år siden, hvordan er det mulig? Jeg vil poengtere at det er ikke noe ekstraordinært med meg, alle kan få tilgang til denne typen klarsyn etter oppvåkning. Jeg vil strekke det så langt å påstå at man kan få klarsyn også før man får sin kundalinioppvåkning, men det som er problemet da er at man enda ikke vet hvordan, eller om man kan stole på det som kommer av informasjon. Slik skjedde det for meg:
August 2016: Det ble slutt mellom meg om min 11 1/2 år yngre store sommerforelskelse og jeg var helt i starten på min kundalinioppvåkning. Jeg hadde som regel oppvåkninger annenhver time hver eneste natt og sov gjerne totalt bare 5 timer og følte jeg var «i brann». Allerede nå startet jeg få beskjeder om natta fra «intet», men som jeg bare visste ikke var mitt eget tankespinn. Noen av beskjedene kom igjen og igjen hver natt – Helt til jeg lyttet/tok handling. Jeg begynte bli ekstremt interessert i spirituell lære og hørte for første gang om «Twin flames«. Jeg begynte også på coachutdannelsen i Leadership By heart.
Selvtillitten var på topp! Bildet er fra Oslo hvor jeg var på en mindfullness workshop med Kumanga høsten 2016.
Høst/vinter 2016 frem til nyttår: Mest intense månedene i mitt liv tror jeg, det skjedde så mye og jeg fikk så mye klarsyn og innsikter at det til tider tok helt overhånd. Jeg så blant annet dødsfall før dem skjedde… Det var jo utrolig deilig å føle seg bra -nesten hele tiden-, men jeg flydde så høyt og trengte seriøst jording 😀 Det viktigste som skjedde i dette tidsrommet relatert til tema i dette innlegget var at jeg ble oppmerksom på hvor utrolig smertefullt det faktisk hadde vært for meg å føle at jeg «ble tvunget til abort» ved 16 års alder, hvor mye smerte jeg hadde skøvet under teppe. Jeg fikk en vanvittig sterk og forløsende coaching på dette som gav opphavet til ønske om ett barn til. Jeg som tidligere hadde uttrykt at jeg IKKE skulle ha flere barn etter et utrolig smertefullt svangerskap og en spedbarnstid med ekstremt lite søvn…
Romjulen 2016: Jeg begynte bli frustrert over hvorfor jeg ikke klarte å få min vakre x ut av hodet, jeg tenkte på han hver eneste dag, og savnet begynte bli sterkere og sterkere.
2. Januar 2017: Jeg gjorde en «ekstrem meditasjon» som jeg skal forklare under hvordan du kan utføre hvis du vil. Det resulterte i at jeg natten etter fikk en intens beskjed, denne gangen klarhørsel – hvor jeg hørte en stemme som sa eksakte ord til meg klokka 04.15 på natta ca: Forholdet deres var prematurt… wow tenkte jeg.. så sov jeg litt til og dagen etter falt alt på plass. Vi hadde følgende kontrakt: Vi var ikke bare tvillingsjeler, men også soulmates. Det vil si at vi er livspartnere, og at vi hadde mange kontrakter, men en som kom veldig tydelig frem for meg: Vi skulle få barn sammen. Dette er informasjon fra «the akashic records» som jeg fikk tilgang til, helt uten å vite hva akashic records var. Jeg gjorde aldri meditasjonen med intensjon om å hente ut informasjon. Kort fortalt så er akashic records «stedet» for å lese sjelekontrakter vi har med andre og «planen for livet vårt».
Så sitter jeg der da med all denne informasjon som «kom til meg»… hva gjør jeg? Fra en person som ikke er «våken», som kanskje ikke tror på noe av slikt, hva skal man si?
Da startet «helvettesåret» som jeg vil kalle det nå… Jeg skriver det veldig lattermildt, men jeg skal love deg at det ikke var lett for meg, FORDI: Man kan aldri få andre til å se du ser så lenge dem ikke er klar for det… jeg var jo ganske fryktløs og fikk på et tidspunkt fikk jeg fortalt noe av hva jeg følte til han, men han hadde fremdeles i oppgave å avvise meg i over ett år til, så da måtte jeg leve med ekstremt savn og min viten i egen sus og dus.
Tvilte jeg noen gang på meg selv om det jeg hørte faktisk stemte etter å ha blitt avvist gang på gang? NEI! Jeg hadde lært meg å stole på meg selv, det var ekstremt mye grining og frustrasjon… men jeg fikk hele tiden bekreftelser på at det var verdt å vente på, at det var trygt for meg å elske helt ubetinget etc. etc. Jeg fikk også en del åndelig hjelp av andre jeg kjente, noe som kun bekreftet hva jeg selv trodde på og økte tilliten min mer og mer.
Og nå… sitter jeg her og har min livspartner i hus og bærer hans barn. Året uten den man elsker så sterkt lærte meg følgende: Masse tålmodighet, masse tillit, slippe kontroll, man kan ikke kontrollere dette.. livet er for perfekt til å være rettferdig. «What`s gonna be with you, is gonna be with you», «soulmates will always end up together»… det er sant 🙂
Så til meditasjonen. Jeg gjorde denne meditasjonen med intensjon om å forløse og tåle alle følelser som dukket opp, fordi jeg tror på eksponeringsterapi i tillegg til annen selvutvikling som coaching, yoga osv.
Utførelse:
Du sørger for å ha 1-2 timer helt for deg selv. Barn, familie og partnere skal ikke ville deg noe som helst i dette tidsrommet. Så slår du telefonen din på flymodus. Jeg låste i tillegg døra og slo av mesteparten av lyset slik at det var lun stemning.
- Sørg for alenetid
- Sørg for ikke være veldig sulten eller tissetrengt
- Slå av alle elektroniske apparater
- Ha en klokke foran deg slik at du får fulgt med på tiden
- Sett deg i sofaen med ryggen ganske rett (du kan ha pute i ryggen eller på siden for støtte), beina på gulvet.
- Så skal du sitte slik HELT ROLIG uten å røre en eneste muskel i EN HEL TIME
- Du kan ikke snakke, ikke spise, ikke klø deg, ikke røre på hodet, eller en eneste muskel… altså HELT ROLIG
- Du skal ha øynene åpne og du kan flytte øynene, å blunke, men ingenting annet.
Etter kun få minutter vil du kjenne en ekstrem trang til å bevege deg, klø deg og egentlig alt annet enn å sitte rolig. Videre opplevde jeg at øynene begynte å flakke etter kun 6-7 minutter, blikket ble utydelig. Så begynte kroppen å si fra… smerter i ryggen ble sterkere og sterkere. Vonde følelser kom opp, litt angst, mye frustrasjon, så roet det seg og jeg ble veldig trøtt. Måtte kjempe for å holde meg våken. Etter 4o minutter var ryggen stiv som en stokk, jeg hadde veldig lyst til å avslutte, men jeg bare satt å sa: Jeg tillater alt dette, jeg tillater hva enn som dukker opp… Så etter en time, vel jeg var skikkelig stolt og ekstremt «bevisst»… nesten som så jeg så verden med nye øyne. Vil du prøve? Jeg synes det var totalt verdt det og kommer til å gjøre det igjen, kanskje med en vri eller i enda lengre tid 🙂
Takk for at du leste innlegget mitt, håper du får en fin dag 🙂
Klemmer, Ragnhild.