Hei du!
Her har du meg for noen dager siden. Det er snart termin og i går så hadde jeg svangerskapskontroll – hjemme! Jordmor kom hjem til meg fordi vi har nemlig valgt hjemmefødsel. Men er det noe jeg er redd for? Å jada, jeg er redd for smertene. Jeg husker smertene fra første fødsel med skrekk og gru (ikke for skremme deg, vi er alle forskjellige!). Men jeg skal skrive hvordan jeg håndterere denne redselen litt lenger ned.
Som du ser så er det visse kriterier for å kunne få lov til å føde hjemme, men hvis alt er som normalt så er det bare manglende tilgjengelighet på hjemmejordmor rundt der du bor som evt. kan stoppe deg fra å ha hjemmefødsel.
Mer interessant synes jeg, er å skrive litt om hvorfor jeg eller vi har valgt hjemmefødsel kontra fødsel på sykehus. Hva handler det egentlig om? Jeg har ett barn fra før, en datter som er født i 2013 på sykehus, allerede da hadde jeg vært inne på tanken på hjemmefødsel, men det føltes liksom så fjernt og usikkert. Det var mitt første barn, ting kunne gå galt, bla bla bla. Jeg turte ikke og slo det raskt fra meg. Men nå… er historien en helt annen. Det handler om tillit. Til meg selv, til partneren min og ikke minst til kroppen min og til fødselsforløpet og livet!
Jeg lister opp grunnene til at jeg velger hjemmefødsel!
- Jeg stoler 100% på kroppen min. Dette har jeg lært meg gjennom coachingen, yoga og etter kundalini oppvåkning (du kan lese litt om det her.
- Min partner støtter valget 100% og vi liker tanken på å kunne bestemme selv, på ett sykehus så er det så lett at gripes inn og gjøres tiltak som kanskje EGENTLIG ikke er nødvendig.
- Vi har god plass, jeg kan vandre mellom flere store rom, bare en nabo i 1. etg som kan høre lyder, men han har vi snakket med og hadde ingen problemer med avgjørelsen.
- Jeg tror veldig sterkt på at alt skal gå bra, jeg har stor tillitt til at barnet blir født friskt og fødselen går mye fortere og med mindre smerter enn om jeg skulle bli overlatt i hendene til ansatte på sykehus.
Så hvordan kan jeg tro at fødselen vil gå raskere og med mindre smerter? Ett ord: Stress. Jeg er overbevist om at stress var årsaken til at mitt første barn ble født 1 uke over tiden, inn og ut med rier av sykhus før fødsel, at fødselen drøyde i mange mange timer osv.
Hva styres kroppen vår av, svangerskapet av, og i gangsetting av fødsel av? Hormoner! Og hvilket hormon hemmer ocytocin som er svært essensielt under fødsel? Jo kortisol, stresshormonet. Tenk på dyra.. Hva skjer hvis en hund/katt ikke føler seg trygg eller det er mye bråk rundt dem like før fødsel? Jo, de holder igjen og vi er også dyr. Kroppen repsonderer den stimuli som er rundt den. Når jeg kom inn på sykehuset for min første fødsel så fikk jeg høre på telefonen at det var egentlig helt fullt på avdelingen, men jeg måtte jo bare komme da. Bilturen til sykehuset var IKKE GOD med rier, grøss og gru. Så når jeg først kommer på sykehuset så blir vi nesten overlatt til oss selv, jordmødrene måtte delta i andre pågående fødsler og jeg følte meg mildt sagt ikke trygg. Tror jeg at det samme vil skjedd nå? Overhodet ikke, men se så mange potensielle stressfaktorer som elimineres bort ved å velge hjemmefødsel.
Jeg har hørt om andre damer som kan fortelle at: Når moren min var på sykehuset med meg stoppet riene opp. Når studenten var med inn så stoppet riene opp, når dem skulle sette epidural så stoppet riene opp, osv osv. VI ER ALLE SENSITIVE SKAPNINGER, selv om mange av oss ikke erkjenner nettopp det. Jeg er veldig bevisst på min sensitivitet og jeg verdsetter RO ekstremt høyt. Det får jeg hjemme. Og ikke minst det å kunne ligge i egen seng samme dag <3 Jeg har bekkenløsning, så det å ligge på et hardt underlag slik som sykehussenger er, er ikke godt, og er enda en faktor som får vektskålen til å tippe over til hjemmefødsel.
Så over til smerter. Kan man få smertestillende ved hjemmefødsel? Svaret er nei, du må klare deg selv. Jeg har lest om damer fra USA og andre steder i verden som har fått eller tatt paralgin major, brukt renset cbd olje, THC olje, eller røyket marihuana, drukket vin/alkohol, for å nevne noen, men det er vel svært få i Norge som eksprimenterer med slike alternativer vil jeg tro. Nei, jeg må klare med selv.
På en skala fra 1 til 10 hvor vondt syntes jeg det var å føde sist gang? 20! Og da hadde jeg både epidural og lystgass som smertestillende. Men, MEN, det er et kjempestort men her. Når jeg kom på sykehuset sist gang så fikk jeg en massiv adrenalin utskillelse. Jeg hakket tenner i 6-7 timer, skalv og kroppen var helt i høygir (fight and flight mode). Jeg følte meg ikke trygg, og hva tror du? Tror du smertene blir mindre eller større av det?
Så tryggheten er min største smertelindring. Ellers så har jeg gjort og gjør følgende:
- Jeg skal til kiroparktor i dag for å løsne opp i ryggen. Pga vekten av barnet og bekkenløsningen så føler jeg øm og stiv nederst i ryggen om dagen, og jeg tenker at jo friere jeg føler meg i kroppen, jo bedre. Jeg har lest på en side at fødsler kan gå lettere om man har hatt kiropraktikk under svangerskapet, men dette tenker jeg er svært vanskelig å måle eller påstå. Men tror du på det selv, så ja, hvorfor ikke? Jeg tror på å føle seg minst mulig anspent!
- Jeg har laget med mantraer i hodet mitt, mentale forberedelser som: Jeg stoler på kroppen min, jo mer smerte jo mer åpner kroppen seg opp og jo fortere kommer barnet. Denne smerten er positiv! Den betyr at vi snart har barnet vårt i våre hender. Jeg er megasterk, jeg er tålmodig, dette klarer jeg, jeg klarer alt jeg vil, jeg har full tillitt til meg selv, kroppen min vet eksakt hva den skal gjøre, jeg OVERGIR meg! Den siste her er viktig. Jeg har studert smerte opp og ned i mente, og det å omfavne og overgi seg til smerte gjelder på alle områder ellers også. WHATEVER YOU RESIST – PERSITS. Jeg er overgir meg.
- Yogapust og bevissthetsflukt. Man kan flytte bevisstheten sin hvor som helst, når som helst – hva enn du fokuserer på – lever. Jeg har tenkt til å bruke musikk som avkobling og hjelp, og har spotifylisten min klar. Og jeg kan å puste dypt, jeg skal puste som aldri før! 😀
- Fokus på å ha barnet på brystet, se mann min holde barnet vårt, fokus på når det hele er over. Jeg skal prøve så godt jeg kan å flytte fokus hit.
Jeg vil også nevne det som jordmor fortalte meg i går, nemlig at forskning tyder på at det faktisk er mindre risiko for fødselskomplikasjoner ved hjemmefødsler og mindre risiko for å revne. Jeg tror på det.
Jeg har skaffet meg bleier! Nettingtruser, gamle madrasser som kan kastes etter bruk, en stor ball til å sitte på og ananas! Jeg hadde sykt cravings på ananas under forrige fødsel og ser for meg at det skal jeg jammen meg ha nå å, hehe. Så er det bare å vente da… barnet kommer når det kommer. Jeg føler meg så klar som jeg kan bli.
Det finnes mange ressurssider for hjemmefødsel, ta et kjapt googlesøk om du vurderer dette og les deg opp.
Takk for at du leste og masse klemmer fra meg <3
Comments 2
Lykke til! Støtter valget ditt 100 %. Du har født før og vet hva du går til. Når jeg fødte nr 2 så var det noen timer med rier og to kjempe pressveer så var han født etter 10 min. Det var kun min mann og jordmor som var tilstede. LYKKE TIL☘️💕
Ja, det har jeg. Jeg beundrer de som har mot til å gjøre dette med førstefødte, det krever nok mye mer! Og ja, som du skriver så går det som regel fortere med nummer to, og det hørtes fint ut med bare jordmor og mann til stede. Trygghet og ro er essensielt🙏🏻🥰❤️ Tusen takk Hilde😘😘