Hei!
Angst, angst og atter angst… jeg husker at jeg fikk angst av å lese ordet angst når det sto på som verst. Å si det høyt gjorde vondt i hele kroppen. Angst er ikke til å spøke med, det er helt sikkert. For noen så bunner angst i tramuer, og for noen andre kan angsten bunne i skam, det gjorde den for meg, og kanskje for deg?
Se på dette bildet… Hva skal man si om skam… Å føle skam over egen person er utrolig selvdestruktivt. Hvis man skammer seg så kan man føle seg:
- Mindre verdt
- Ikke bra nok
- Verdiløs
- Dum
- Stygg
- Slem
- Ond
Osv osv…
Det store spørsmålet til deg blir derfor: ER DETTE SANT???? Er det sant at du er mindre verdt, ikke bra nok, verdiløs…? Du vet instiktivt at det ikke er sant, gjør du ikke? Skam bunner i 99% av tilfellene i fortiden. Vi skammer oss over oss for den vi er, har vært, eller hva vi har gjort. Vi skammer oss over oss selv som person. Vet du hva? Det synes jeg du skal slutte med. Sett intensjonen: Jeg skal slutte å skamme meg over eget vesen, punktum!. . . . . Mange punktum, ferdig snakka 😉
Jeg har laget en video om hva jeg mener skam er, og noen få tips om hvordan vi kan frigjøre oss fra skam. Etter du har sett videoen så kan du stille deg selv disse spørsmålene:
- Hva er mine standarer? Lever jeg opp til egne standarer nå?
- Hvordan er mitt selvbilde? Hvordan ser jeg meg selv?
- Hvilken person vil jeg være nå?
- MÅ fortiden definere meg som person i nåtiden?? (Ps. Dette vet du at det ikke må!) Ok, here it is: