Jeg hørte på radioen for en liten stund siden at det var en drastisk økning i bruk av antidepressiva blant ungdom i ungdomsskolealder, dette kjente jeg rystet meg skikkelig. Mitt hjerte er hos ungdommene som sliter, akkurat slik som jeg slet mye selv i ungdomstiden. Dere er så misforstått og undervurdert, ikke minst av dere selv – selv om det selvfølgelig kommer fra et sted. Barndom, oppvekstvilkår og nærmiljø – alle er med på å forme og modellere.
Sitat fra diverse ungdomsforum jeg har lest:
«Jeg føler ikke at jeg lever mitt eget liv»
«Jeg tør ikke gå på skolen om han er der, han ler av meg i gangen hver gang jeg går forbi»
«Jeg smiler til alle vennene mine, men inni meg så gråter jeg hver eneste dag»
«Jeg har aldri passet inn, kommer nok aldri til å være som de andre»
Jeg har en viktig beskjed til deg som er ung og føler deg utenfor, du som sliter sosialt – til deg som føler deg misforstått.
Se video: